Powered by Telemark i samarbeid med Industrial Green Tech stilte spørsmålet om mer eksport av norsk energi vil gå på bekostning av norsk industris konkurransefortrinn. Bakgrunnen for debatten er den tette koblingen mellom kraftkrevende industri og norsk vannkraft. Med et meget stort forbruk er lønnsom kraftkrevende industri en forutsetning for etterspørsel og pris på kraft for energiselskapene. Hvordan koble industriens behov for stabil, rikelig og rimelig ren kraft og energibransjens behov for å selv kunne utvikle virksomhet og drive lønnsomt? Kraftselskapene er offentlig eid, og overskuddene går tilbake til lokalsamfunnene. Industrien er en stor arbeidsgiver og også svært viktig lokalt. Likevel har de ofte motstridende interesser. Hvordan kan vi sørge for at kraftselskaper og industri trekker i samme retning for at norsk vannkraft skal bidra til industrielle investeringer i Norge og at norske industribedrifter er de mest klimavennlige i verden.  Det ble en opphetet debatt i et fullstappet lokale på torget i Arendal.

I panelet satt Geir Kulås, konserndirektør i Skagerak Kraft, Terje Lien Aasland, stortingsrepresentant for Ap og nestleder i næringskomiteen, Arvid Moss, president i NHO og konsernsjef i Hydro, Christian Eriksen, fagsjef i Bellona, og  Toini Løvseth, direktør marked, elektrifisering og kunder i Energi Norge og Per Øyvind Voie , næringspolitisk direktør i Elektroforeningen. Debatten ble godt ledet av Jarle Roheim Håkonsen.

Det var en tidvis opphetet debatt med sterke meninger om hvordan utvikling av norsk kraftsektor vil påvirke norsk industris tilgang til konkurransedyktige priser på grønn kraft.  «Hadde vi tatt spørsmålet helt bokstavelig så ja, da hadde vi solgt ut industrien vår» startet Ap politiker Terje Lien Aasland med. Han pekte på betydningen av industrien for norsk verdiskaping ettersom olje og gass vil få mindre betydning for Norsk industri. «Derfor må vi prioritere norsk industri, samtidig som vi legger til rette for utvikling i kraftbransjen for å kunne tilfredsstille kunder og samfunnet på en god måte». Toini fra Energi Norge synes debatten blir alt for polariserende og at det er fullt mulig for både kraftselskapene og industrien å utvikle seg på best mulig måte. Samarbeidet mellom de to industri sektorene har vært et viktig konkurransefortrinn for Norge og det vil fortsette å være tror hun.

Marit Kittilsen fra Eramet presenterte prioriteringene som er viktig for norsk kraftkrevende industri. Hun pekte på norsk industris særstilling med tilgang på norsk grønn kraft og dermed også muligheten for industrien i Norge til å bli verdens mest klimavennlige. Industrien trenger mer grønn kraft til nye produkter og til økt gjenvinning og resirkulering. Hun pekte på norsk industris rolle som stor kunde av kraft og dermed også stabiliserende for norsk kraftbransje.

Flere pekte på mulighetene Norge har til å bygge ut mer fornybar energi. Hvordan vi må målrettet jobbe for rammevilkår for mer vannkraft og jobbe med lokalsamfunn for mer vindkraft. Det var noe uenighet om hvor god ordningen med opprinnelsesgarantier er, om det faktisk bidrar til større investeringer i fornybar energi og med det klimagevinst. En kommentar fra salen trakk frem det faktum at opprinnelsesgarantier er en ordning godt etablert i EU. I stedet for å krangle om opprinnelsesgarantier var panelet mer samordnet om at fokus må være på å økt elektrifisering av industri og samfunnet for øvrig. Det vil øke investeringene i kraftbransjen mot mer fornybar energi til det norske markedet og industrien som største kunder.  « Dette er grus i skoen. Dette må vi bare løse» sa Arvid Moss.

Mer fra debatten kan du lese i denne TA saken (abonnement).  https://www.ta.no/nyheter/arendal/arendalsuka/det-star-om-den-norske-modellen/s/5-50-790213

Industrial Green Tech jobber med å utvikle gode rammebetingelser for grønn industri og vil fortsette å bidra til diskusjoner rundt viktige tema.